Opprøreren

Hei, 

Jeg begynte å lese Opprøreren forrige uke, og har nå kommet halvveis. Så langt er den veldig spennende, hendelsesrik og fascinerende, akkurat som jeg forventet. Den begynner rett fra hvor den andre boken sluttet, og man kommer seg raskt inn i handlingen. Det blir gradvis bygget opp en del spenningstopper som holder boken gående. Jeg vil si at boka er oppbygget på samme måte som den første i trilogien, spenningskurven stiger hele tiden, men samtidig rolig og gradvis. Leseren blir også dratt med som om man faktisk er der. 

Det som får meg til å synes at boka er spennende og fascinerende må være at leseren blir gradvis gitt informasjon om hendelser, og om hva karakterenes neste trekk er. Den hendelsesrike delen kommer av at det alltid skjer noe, selv om det ikke nødvendigvis faktisk forandres på noe drastisk i handlingen. Forfatteren får boken til å virke slik ved å legge vekt på følelsene til karakterene, sånn at det er forsikret at leseren blir sakte, men sikkert ført inn i handlingen.

Til nå har Tris flyktet med Tobias, Caleb og Synne til de fredsommeliges hovedkvarter, der de ble tatt imot, men senere nesten tatt til fange av de lærde da de ankommer plassen. Alle fra uselviske rømmer, men bare de fire klarer det. De ankommer deretter gatene hvor de fraksjonsløse befinner seg, der de møter den samtalte «døde» moren til Tobias. Etter noen dager drar Tris og Tobias til de sannferdiges hovedkvarter, hvor de blir tatt til fange, men senere løslatt etter å ha blitt testet av et sannhetsserum for det de er beskyldt for. Nå er de midt i en stille kamp mot de Lærde, og befinner seg fortsatt, som gjester, hos de sannferdige.