Mannen elsket Yngve

Jeg har lest ca halve boken nå, men jeg klare ikke å bestemme meg om jeg liker den eller ikke fordi den ikke gir meg motivasjon til å lese. Den er litt kjedelig til tider og det er mye som blir gjentatt gang på gang.

Yngve er ny i byen, han er ny på skolen og har ingen venner. Det er til han møte Jarle.
Jarle har overtalt kjæresten sin og en kompis til å bli med å spille tennis, men det de ikke vet er at Yngve spiller tennis fast. Dette skaper en liten krangel blant Jarle og kompisen hans Helge, fordi Helge ikke liker Yngve.

Mia

Hundreåringen som klatret ut av vinduet og forsvant

Har nå fått lest ca. 1/4 av boka. Boken er skrevet på en måte der forfatteren veksler mellom å fortelle om Allan Karlssons flukt fra gamlehjemmet, og hans 100 år lange livshistorie på Forrest Gump-vis.

Så langt har det skjedd en god del i boka, med tanke på at det fortsatt er 400 sider igjen. Etter Allan rømte fra gamlehjemmet, bestemte han seg for å transportere seg ut av Malmköpling med buss. På busstasjonen møter Allan en ung mann med skjegg, dongerijakke med skriften "Never Again" bakpå og en stor koffert. Mannen ber Allan holde et øye med kofferten mens han begir seg på toalettet, noe Allan ikke har noe imot. Allans buss ankommer mens den unge mannen gjør sitt fornødende, og Allan overrasker seg selv med å ta en relativt livsbejaende avgjørelse – han stjeler kofferten.

Allans busstur havner hos en nedlagt jernbanestasjon der han møter sytti år gamle Julius Jonsson. Sammen oppdager de innholdet i kofferten, som viser seg å være fylt av penger. Da det viser seg at den unge mannen med den frastjålne kofferten har fulgt Allan og vil ha tilbake pengene, bruker Allan en treplanke for å forsvare seg. Sammen med Julius bestemmer de seg for å bevare den bevisstløse mannen i Julius’ fryserom inntil videre. Et par drammer fører til at de glemmer å slå av viften i fryserommet.

Parrallelt med historien blir vi også fortalt deler av Allans liv, der han blant annet viser seg å ha et talent med sprengstoff. Han begynner å jobbe med kanonprodukjson, og her møter han sin spanske, sosialistiske spregningskollega Estebán, som rømte til Sverige da hans kjæreste viste seg å være datteren til statsminister Miguel Primo de Rivera. Da Estebán får melding om at det kanskje blir demokrati i Spania, reiser han tilbake og har med seg Allan, som overhode ikke er interessert i politikk, men som gjerne kunne tenke ta seg en tur til utlandet og kanskje møte en neger eller to.

Så langt synes jeg boken har vært litt treg, selv om det er veldig mye som hender til alle tider. Jeg synes det er interessant å få et innblikk i historiske hendelser, som faktisk har skjedd, på et humoristisk vis, og gleder meg til å lese videre om historiske hendelser som jeg har mer kjennskap til. 

Øya

Boka jeg leser er litt tunglest, og jeg sliter litt med å konsentrere meg når jeg leser den. Har derfor ikke kommet så veldig langt enda. Det har ikke skjedd så veldig mye  boka så langt, men hovedpersonen, Alexi, har begynt å grave litt i fortida si. Hun har alltid vært nyskjerrig på fortiden, men mora hennes har aldri villet fortelle henne noe, og har alltid vært veldig hemmelighetsfull. Men nå har hun begynt på en reise for å finne ut hvem familien hennes egentlig var, og hva som skjedde med dem.