Har nå fått lest ca. 1/4 av boka. Boken er skrevet på en
måte der forfatteren veksler mellom å fortelle om Allan Karlssons flukt fra
gamlehjemmet, og hans 100 år lange livshistorie på Forrest Gump-vis.
Så langt har det skjedd en god del i boka, med tanke på at
det fortsatt er 400 sider igjen. Etter
Allan rømte fra gamlehjemmet, bestemte han seg for å transportere seg ut av
Malmköpling med buss. På busstasjonen møter Allan en ung mann med skjegg,
dongerijakke med skriften "Never Again" bakpå og en stor koffert.
Mannen ber Allan holde et øye med kofferten mens han begir seg på toalettet,
noe Allan ikke har noe imot. Allans buss ankommer mens den unge mannen gjør
sitt fornødende, og Allan overrasker seg selv med å ta en relativt livsbejaende
avgjørelse – han stjeler kofferten.
Allans busstur havner hos en nedlagt jernbanestasjon der han
møter sytti år gamle Julius Jonsson. Sammen oppdager de innholdet i kofferten,
som viser seg å være fylt av penger. Da det viser seg at den unge mannen med
den frastjålne kofferten har fulgt Allan og vil ha tilbake pengene, bruker
Allan en treplanke for å forsvare seg. Sammen med Julius bestemmer de seg for å
bevare den bevisstløse mannen i Julius’ fryserom inntil videre. Et par drammer fører til at de glemmer å slå av viften i fryserommet.
Parrallelt med historien blir vi også fortalt deler av
Allans liv, der han blant annet viser seg å ha et talent med sprengstoff. Han
begynner å jobbe med kanonprodukjson, og her møter han sin spanske,
sosialistiske spregningskollega Estebán, som rømte til Sverige da hans kjæreste
viste seg å være datteren til statsminister Miguel Primo de Rivera. Da Estebán får
melding om at det kanskje blir demokrati i Spania, reiser han tilbake og har
med seg Allan, som overhode ikke er interessert i politikk, men som gjerne
kunne tenke ta seg en tur til utlandet og kanskje møte en neger eller to.
Så langt synes jeg boken har vært litt treg, selv om det er
veldig mye som hender til alle tider. Jeg synes det er interessant å få et innblikk
i historiske hendelser, som faktisk har skjedd, på et humoristisk vis, og
gleder meg til å lese videre om historiske hendelser som jeg har mer kjennskap
til.
Hei igjen, Sofie. Satt og humra for meg selv mens jeg leste sammendraget ditt. Dette høres jo ut som en hysterisk morsom bok, og det kan være at du nettopp har overbevist meg om å begynne å lese den. Jeg håper at du etter hvert møter på historiske hendelser som du kjenner til, men så er det jo alltid morsomt at man også kan lære noe nytt om verden gjennom skjønnlitteraturen. Jeg gleder meg masse til å høre mer om boken din.
SvarSlett