Jeg takker for meg

Hei kjære lesere. Nå er jeg ferdig med boken min Arven, og det var rett og slett en fantastisk bok som tok deg med på mange spennende opplevelser. Det jeg kan si etter å ha lest boken er at Christopher Paolini er en fantastisk forfatter. Han beskriver miljøet så godt at du får følelsen av å faktisk være der. Jeg vil virkelig anbefale alle mine lesere og se litt på de fire bøkene og ta seg til å lede dem hvis man ikke har gjort det enda. Jeg vil så sterkt fortelle hvordan boken slutter men jeg vil ikke avsløre noe og ødelegge opplevelsen. Vil også takke for alt støtten og de positive kommentarene som blir lagt igjen her, spesielt Siv Hege som har gitt mange fine og gode kommentarer <3

Hei, alle lesere det har vært en fantastisk reise og erfaring med dette bok prosjektet. Jeg er nå ferdig med boken "50 cent playground." Det var en veldig fin og lettlest bok som passer til ungdom generelt. En person som fikk min oppmerksomhet under hele boken var hovedpersonen "Butterball" Det var denne personen boken var mest basert på og hans handlinger. Boken hadde en spennende historie og det var nettopp dette som fikk meg til å lese videre. Stort sett er dette en bok jeg vil anbefale videre. Synes det er trist å måtte ta farvel med leserne og spesielt Siv-Hege som har følgt denne bloggen til sitt ytterste. Men nå var reisen over for min del. Denne bok bloggen var et meget praktfull opplevelse og håper jeg får sjansen til å oppleve og jobbe med noe lignende igjen. Takk for meg!

Ute av labyrinten?

Thomas våkner i en heis. Han husker ikke noe annet enn sitt eget navn. Når heisen åpnes befinner han seg på en plass kalt lysningen. Men han er ikke alene, han er omgitt av gutter på alle kanter som ønsker han velkommen. Ingen av beboerne vet hvorfor eller hvordan de havnet der. Eneste de vet er at dørene til labyrinten åpnes hver morgen og lukkes hver kveld for å holde dem trygge fra monstrene som lurer der ute om natten. Lysningsboerne har i 2 år prøvd å finne ut av labyrintens gåte men har ikke lyktes. Dagen etter at Thomas ankom, kommer det en jente, den første jenta som noen gang har kommet til lysningen. Hun har med seg en overraskende beskjed som gjør lysningsboerne veldig bekymret. Det er mer og mer som tyder på at gåten er uløselig. Thomas er veldig ivrig etter å løse gåten og komme seg hjem. Men siden ting begynner å utvikle seg på en negativ måte etter Tomas og jentas ankomst har han ikke mye tid på seg for å finne ut hvordan. Når dørene en kveld ikke lukker seg begynner det virkelig å haste for å få så mange som mulig ut derfra. 

            << Hvis du ikke er redd, er du ikke menneske>>

Da var jeg ferdig med å lese boken The Maze Runner som jeg startet på i høst, en knall bok som jeg vil anbefale en hver science fiction elsker å lese. Dette var en bok som fanget oppmerksomheten min med en gang og viste til flere spenningstopper gjennom hele boken. Jeg likte spesielt første halvdel hvor forfatteren holdt mye igjen og man ble veldig nysgjerrig til dette ukjente fenomenet. Andre del av boka ble litt for avslørende. Får litt for mange hint om hva som er den opplagte løsningen. Ellers liker jeg karakterene, settingen og miljøet. Så helhetsinntrykket av løsningen er veldig positiv. siden dette er en trilogi vil jeg mest sannsynlig lese hele serien.

Oppsummering av "Hvem er du, Alaska?"

Hvem er du, Alaska? handler om en gutt som heter Miles. Han begynner på Culver Creek pensjonatskole på leting etter det store muligens. Der får han en romkamerat som kaller seg Obersten, og han inkluderer Miles i gjengen sin. Den består av Obersten, Alaska og Takumi. Miles forelsker seg i Alaska, og selv om hun har kjæreste klarer han ikke å motstå henne. På skolen gjør gjengen gjør alt for å gjøre hverdagen mindre kjedelig. De røyker, drikker og får rektoren på nakken stadig vekk. Halvveis i boka skjer det en tragisk hendelse som forandrer alt. Vennskapene blir satt på prøve og de prøver sammen å finne ut hva det egentlig er som har skjedd.

Alaska Young

Alaska har en veldig sentral del i boka, og jeg syns hun er den karakteren som er mest interessant. Hun er litt mer unik i forhold til de andre karakterene. Hun er morsom, og hun snakker mye om døden. Hun tenker ikke før hun gjør ting og hun har mye humørsvinger. Vi får aldri vite så mye om henne, og av det så blir hun litt mystisk. 

«Dere røyker fordi dere liker det, jeg røyker for å dø» - Alaska Young

Min mening

Jeg valgte å lese denne boka fordi jeg hadde hørt mye bra om den og fordi den har fått mye god kritikk. Personlig ble jeg ikke så veldig imponert. Fordi jeg ikke klarte å fengsle meg i handlingen så var det så vidt jeg orket å lese hele boka. Den er veldig forutsigbar, noe som ødelegger opplevelsen litt for meg. Jeg skjønte etter hvert hva som kom til å skje, så det var ikke så veldig spennende. Jeg fortsatte å lese videre for å se om ting kom til å ta seg opp etter hendelsen, men det ble ikke så mye bedre. Noe annet som også plaget meg var at det ikke var noen ordentlig slutt. På en annen side, så inneholder boka veldig mange gode sitater og budskap og jeg liker konseptet med oppbyggingen. Det er ikke en dårlig bok, misforstå meg rett. Den har jo tross alt fått kjempegode anmeldelser! Selv om jeg syns den var kjedelig og den ikke passet til meg, så vil den nok garantert falle i smak hos noen andre! 

Fordelene ved å være veggpryd - Avslutning

Da har jeg lest boken Fordelene ved å være veggpryd ferdig. Jeg vil si at denne boken er en ungdomsroman som omhandler drama og kjærlighet. Jeg føler det er ganske mange tema i denne boken, men jeg oppfatter at hovedtemaene er oppvekst, ungdomstid, kjærlighet, venner og familie.

Charlie som er hovedpersonen og forteller i denne boken, er en helt unik person. Han har veldig mange følelser og tanker, og vil bestandig det beste for alle sammen. Charlie har hatt en tøff oppvekst, noe jeg føler har formet han til den personen han er nå. Veldig tidlig i boken skjønner man at han ikke er helt lik andre ungdommer, og senere i boken får vi vite at han har en diagnose. Jeg oppfatter det sånn at denne diagnosen kan ha oppstått etter at Charlie har blitt misbrukt av tanten hans som barn, og at hans aller bestevenn tok sitt eget liv.  Han gråter ofte, noen ganger uten å vite hvorfor. Charlie skriver om alt i hverdagen sin, tanker, følelser og også fortiden, som gjør at leseren får en forståelse av hvorfor Charlie kanskje ikke er som alle andre. 

 

Det er en helt spesiell bok, utenom de vanlige bøkene ungdomsbøkene. Boken er skrevet på en ærlig- og modig måte. Vi får oppleve livet til Charlie der han forteller alt fra det triste i livet hans, som selvmordet til den eneste –og absolutt bestevennen han hadde, og helt til de glade, morsomme og minnerike stundene i livet hans, som da han fikk seg en ny vennegjeng.  Jeg synes det er veldig spennende at absolutt hele boken består av brev, som hovedpersonen Charlie skriver til en ukjent person. Det gjør boken annerledes i forhold til mange andre bøker, og etter en stund begynte jeg å lese som om Charlie skrev brevene til meg.

Boken er ganske «rett frem», med både enkle setninger og ord, men man må samtidig lese mellom linjene. Hvis du er flink til å lese mellom linjene, så skjønner du muligens ganske tidlig i boken at Charlie har en diagnose, og at tanten hans har noe med det å gjøre. Bare med enkle setninger, så føler jeg Charlie får formidlet alle følelsene sine og situasjoner som oppstår rundt han. Disse setningene kan være både korte og enkle, men samtidig inneholder de så mye følelser og visdom. Sånn som denne setningen for eksempel:  
«Selv om andre har det mye verre, forandrer det tross alt ingenting på det du har. Bra eller dårlig.»

Den aller mest kjente setningen fra boken viser at en setning kan være kort og enkel, men inneholde så mye følelser og visdom:

 «Vi aksepterer den kjærligheten vi tror vi fortjener.»

Det siste sitatet jeg vil vise fra boken består av få ord, men formidler og forklarer navnet bak boken:

 «Han er veggpryd. Du ser ting. Du tier stille om det. Og du skjønner.»

Som sagt er dette en veldig spesiell bok, som er ganske dyp og omhandler mye følelser. Jeg skjønner godt at den har solgt nesten over to millioner eksemplarer, og ligger på førsteplass på The New York Times bestselgerliste. Jeg vil absolutt anbefale å lese denne!

En viktig person

Roger Brown er hovedpersonen i boken Hodejegerne. 

 Roger er hodejeger i rekrutterings firmaet Alfa, han er også kunsttyv i skjul. Han blir sett på som den beste hodejegeren i bransjen. Roger bor sammen med sin Vakre kone Diana i et av Oslos mest eksklusive strøk. Han har 2 sider ved seg.  På den ene siden er han en omsorgsfull person som elsker Diana over alt på jord, men på den andre siden er han utro mot Diana og lever i et kriminelt miljø. Roger er veldig utspekulert og vet hvordan han får seg selv ut av vanskelige situasjoner. 

 I starten av romanen trodde Roger at penger løste alt, og derfor stjeler han kunst. Han føler et press på å gi sin kone eksklusive gaver for at ikke hun skal gå i fra han. I slutten av boken finner Roger ut at hennes kjærligheten til han er ekte og at hun ikke bryr seg om de materielle tingene. 

Siste oppdatering, "Jo fortere jeg går, jo mindre er jeg"

Siden denne boka er såpass kort, og i lengden egentlig ikke har noe innviklet historie, er det vanskelig å ikke fortelle alt med en gang. Noe jeg ikke nevnte i det siste innlegget er slutten på boka. Som sagt, er Mathea redd for å dø uten at noen visste om hennes historie, men samtidig veldig redd for folk, og vil ikke ta plass. Etter hvert blir hun alene, etter at mannen hennes dør, og dette kompliserer situasjonen enda mer. Gjennom hele boken er det ganske tydelig at hun er avhengig av ham, og han hjelper henne gjennom alle tragediene og de tunge stundene, som det forresten er ganske mange av.
Men litt lenger ut i boka, når slutten nærmer seg, våger hun å prøve ting hun før bare kunne drømme om. Etter hvert er hun ikke redd lenger. Hun godtar at hun, som en enslig gammel dame, kommer til å dø alene, og bare naboen hennes, June, og Åge B. som alltid spurte henne om tiden da hun gikk til butikken, vil vite at hun en gang var et menneske.
Det mest triste med denne boka må være at hun, etter å ha godtatt sin skjebne, hopper ut i vannet om natten og fryser i hjel. 

Måten forfatteren skildrer dette på, får det til å virke som at det ikke var et selvmord, men heller noen som aksepterer at det ikke er noe igjen å leve for, og derfor søker evig hvile. 
Måten hun får meg til å le av Matheas triste historier, både skrevet i nåtid og i fortid, er noe ikke mange bøker jeg har lest har fått til. Og siden jeg har lest Kjersti Annesdatter Skomsvolds selvbiografi, "Monstermenneske", skjønner jeg enda bedre hva denne boka egentlig handler om, siden Mathea på en måte ligner veldig på henne. 

Jeg har lest denne boka flere ganger nå, og den blir bare bedre for hver gang. Den viser at man kan se humor i det meste, bare man er positiv og kan spøke om seg selv.

Jeg skulle ønske boka var lenger, men på en annen måte var det en perfekt slutt på en kort, men allikevel lang historie. Jeg håper å finne flere bøker som denne i framtiden, men jeg har en følelse av at det ikke finnes mange sånne bøker.

Mysteriet er endelig løst

Da var det tid for det tredje og siste innlegget om boka. Jeg har som sagt lest boken Kakerlakkene av Jo Nesbø. Jeg synes boken var utrolig spennende. Kort fortalt drar Harry Hole, som er hovedpersonen, til Bangkok. Han er spesial innleid for å etterforske mordet på den norske ambassadøren. Det blir satt opp et team på fem personer. Det er mange mistenkte, og hver av dem har motiv som får deg til å tro, at han har funnet morderen. De prøver å finne ut hvorfor akkurat han ble drept.

Mange blir tatt til avhør og deriblant Jens Løken, han blir funnet uskyldig. Underveis i etterforskningen forsvinner Runa, datteren til ambassadøren. De får de en ny hovedmistenkt Ove Klipra, men han er ikke til å finne så de drar på hytten hans for å lete. Der finner Hole Runa og Klipra død. Harry begynner å skjønne at morderen er på nært hold, og vet hva som er de neste etterforsknings trekkene, altså et skritt foran. Men klarer ikke å løse mysteriet. Saken er i ferd med å stå uoppklart og Hole er på tur til å bli sendt hjem. Da han skjønner hele tegningen.

Den første mistenkte, Løke, er morderen. Han var «beundreren» til moren til Runa som var veldig syk, og hadde kort tid å leve. Han visste at ambassadøren hadde mye penger, som Runa da kom til å arve. Så hvis Runa og ambassadøren var dø, måtte jo moren få pengene og dermed da også Løke. I slutten av boka er det en del drama da Løken skjønner at Hole er på sporet av å løse saken, dermed prøver han å drepe Hole. Det ender heldigvis med at Løke blir tatt.

I min første bloggpost stilte jeg spørsmål til hvorfor boken heter Kakerlakkene. Dette fikk jeg ikke svar på i boken. Min teori er vel at Hole drar jo til en litt slum liknende del av Bangkok. Jeg tror tittelen beskriver morderen. Da kakerlakker gjemmer seg fort og kan være vanskelig å oppdage.Det fasinerer meg hvordan Nesbø klarer å få meg til å tro at jeg vet hvem morderen er, så tar jeg feil hver gang. Nesbø har en veldig god måte å skildre handlingen på slik at det blir spennende. Morderen er tett på under hele boken. Dette er definitivt en bok jeg anbefaler alle å lese, hvis de liker krim. 

-Mette Johansen 

Og fjellene ga gjenlyd

Tidligere valgte jeg å lese boken "Hundreåringen som klatret ut av vinduet og forsvant". Ca. 100 sider ut i boken innså jeg at denne boken ikke passet meg, og bestemte meg for å bytte bok. Boka var i grunn bra, men jeg forsto raskt at dette ikke var en bok jeg ville utdype meg i og presentere. Jeg valgte derfor å lese boka "Og fjellene ga gjenlyd" av den Afghanske forfatteren Khaled Hosseini. Han har tidligere skrevet de to bestselgerne "Drageløperen" og "Tusen strålende soler", derfor var jeg veldig spent på hans relativt nyutgitte bok med originaltittelen "And The Mountains Echoed".  

  Historien begynner i 1952 i den fiktive landsbyen Shadbag i Afghanistan. I en fattig familie lever søskenparet Abdhulla og Pari med sin arbeidsledige far og stemor. Søskenparet er sterkt knyttet, og en dag reiser de sammen med faren til Kabul, hovedstaten i Afghanistan. I Kabul møter de onkelen Nabi, som er tjener for et rikt og barnløst par. I håp om at Pari skal få en tilfreds og lykkelig framtid, selger faren Pari til det barnløse paret. Denne historien danner grunnmuren for resten av boka. 

"Og fjellene ga gjenlyd" er en roman med en uvanlig oppbygning, der boka er delt opp i 9 kapittel der hvert kapittel har sin egen handling og historie. Hver historie har en tilknytning til fortellingen om Abdullah og Pari, helt til de til slutt gjenforenes i godt voksen alder. Handlinga er strukket over 60 år, og hver historie spenner over flere generasjoner og kontinenter. Leseren får innblikk i livet hos personer over hele verden, blant annet den greske øya Tinos og Paris. 

Jeg åpnet boka med store forventninger, og den skuffet ikke. Historien fengsler, og fra første side var det vanskelig å legge fra seg boka. Dette førte til at jeg leste den ut etter kun et par dager. Forfatteren har en svært estetisk måte å skildre menneskene og omgivelsene i historien .Noe jeg fant spesielt interessant var skildringen av Kabul på 1950-tallet, som ble beskrevet som et praktfullt, moderne og livlig samfunn som har endret seg drastisk fra da til nå. Dette hjalp meg med å åpne øynene og få en bedre innsikt i situasjonen i Afghanistan. Jeg føler at jeg har lært mye om både Afghanistans historie, og hvordan mennesker takler hverdagslige men dramatiske hendelser i autentiske liv. Jeg anser dette som en realistisk og veldig bra bok, og jeg anbefaler den sterkt. 

Mannen som elsket Yngve

Jeg valgte å lese Mannen som elsket Yngve. Personlig syns jeg ikke boken var så veldig bra. Den ble litt kjedelig i lengden, og var veldig treg i handlingen. 

Boken handler kort om 17 år gamle Jarle som spiller i band, liker å henge med bestekompisen sin Helge, og kjæresten Katrine. Han lever etter mottoet "ja til nei, og nei til ja". Jarle er veldig opptatt av musikk og hvordan samfunnet utvikler seg. En grå morgen ser Jarle en ny gutt i skolegården og han faller pladask for den nye gutten, men nekter å innrømme det for seg selv og spesielt ikke for Helge eller Katrine. Resten av boken handler om hvordan Jarle forandrer seg i håp om at Yngve skal legge merke til han og hvordan forholdet til Jarle og vennene hans forandrer og utvikler seg. 

-Mia Kråkstad 

"Jo fortere jeg går, jo mindre er jeg" oppdatering

Det tar ikke lang tid å lese gjennom denne 124 sider lange boka. Men selv om boka er ganske kort, er den full av handling, eksistensielle spørsmål og sjarm.

Mathea, som er hovedpersonen, er en gammel dame som føler at ingen vet om henne. Når jeg har lest litt, får jeg følelsen av at hun er redd for andre folk, og hun innrømmer selv at hun "ikke er som alle andre". Dette er mannen hennes, Epsilon, enig i. 
Selv om hun ikke er som alle andre, har hun et behov for å bli sett og å bli satt pris på. Og til tross for at hun er engstelig rundt andre folk, og til og med prøver å gjemme seg for å ikke være i veien, har hun et ønske om at i hvert fall noen skal huske henne etter hun dør. Dette setter henne i en vanskelig situasjon, da hun ikke har noen barn, og Epsilon dør før henne. 

Gjennom boka møter Mathea forskjellige folk, men det er ingen som virkelig tar opp mye plass i selve historien. Hun lever i sin egen verden, der angsten hennes hindrer henne fra å gjøre den minste ting, som å hente posten.

Måten denne boka er skrevet på gjør den veldig morsom å lese, selv om det er et veldig trist og alvorlig tema. Forfatteren får det til å virke som om det triste ikke egentlig er der, og det komiske i den triste situasjonen overskygger alvorligheten. 

Jeg valgte denne boka fordi jeg har lest andre bøker av den samme forfatteren, og jeg anbefaler denne boken på det sterkeste. 

Latino king - hovedpersonen

Jeg velgte å fortelle litt mere om hvordan Castel som er hovedpersonen opplevde sin del av livet i fengselet "La Victoria". Det er mest siden jeg synes han er den viktigste i boka og mest spennende.

Castel begynte det hele med at han droppet ut av skolen og ikke hadde så mange penger tilgjengelig for å leve optimalt. Han møtte på noen karer som drev meg det, og fikk et inntrykk på hvor enkelt det ser ut til å være. Han begynte rolig men det økte på mer og mer, og begynte å reise til flere risikable plasser etter en del suksessfulle ganger hvor han lyktes med narkotikasmuglingen. Som etter min fatning til det vanlige, gjentar det seg ofte at noen fortsetter med narkotikasmugling etter en gang som lykkes. Men at de som oftes blir merket etter en god stund.

"La Victoria" var et fengsel hvor det nesten bare befant seg homofile manner, noe som Castel ble veldig forvirret over. Han ble ofte befølt av andre fanger og vakter ufrivillig, ble kalt ting og stirret på med både ekle og slemme blikk rettet mot han. Og ikke nok med det så måtte de være opp til ca. åtte stykk på bare en celle med kun en do og noen par madrasser som nesten bare var blitt til smuler.

Oppholdet til Castel i fengselet var veldig tungt for han, hvor tårer sprutet bare av å tenke på alle de hjemme og spesielt moren som satt hjemme langt bort å var beskymret over han og de andre reglene og normene som var i det landet. Som alle andre fangene der inne ble han ikke godt tatt i mot av vaktene og mesteparten av fangene. Vaktene kunne bare komme inn i cella dems å stjele de eneste eiendeler de i det hele tatt har lov å ha med inn mellom murveggene, de kunne straffe han uten at de hadde en konkret grunn og som han også kunne bli av fangene ble han ofte slått og skadet av dem.

Etter sånn som det var i fengselet var det ikke noe som het medfødte navn, for der ble alle bedømt etter hvordan dem var å fikk kallenavn etter hvordan alle oppfattet han til å være. Det begynte med at han ble kalt "lillemann" siden han var den yngste fangen der på kun atten år og siden de så på han som en veldig svak person, og ble straks endret på til "bølla" da de fant ut at han ikke var så svak som du skulle ha det til.

I all forferdligheten fant han seg et par venner som lignet mer på hans måte å oppføre seg på, som han ble utrolig glad i etterhvert og som fulgte han med på mange ting å rømming i fengselet.

-Karoline Fallingen

Latino King

Grunnen til at jeg valgte denna boken var hovedsaklig siden jeg fante ut at den var basert på en sann historie, i og med at tema om narkotikasmuglingen og fengsling er noe som jeg synes er litt interresant.

Men derimot idet jeg begynte å lese de første sidene ble jeg veldig negativt overrasket over både ordbruket og formuleringene på setningene. Det som gjorde det verste inntrykket for boka var at det var stadig "banningsord" og frekke kommentarer i boka. Det var også endel med spanske ord som var umulig for oss som ikke kan spansk å lese. Det var flere ord jeg måtte slå opp før jeg kunne fortsette lesingen - noe som vil gjøre at lesingen kan bli avansert og det vil ta enda lengre tid å lese seg gjennom boka. Siden jeg ikke er så generelt glad i å lese bøker er det mye vanskeligere for meg å interessere meg i en bok. så det ble en stor skuffelse da jeg tenkte at jeg måtte lese meg gjennom boka. 

Tilslutt da jeg klarte å overse de negative tingene, ble jeg ganske fornøyd over valget mitt, i og med at dette er noe som virkelig har skjedd, og siden han er nok så ærlig om hva som virkelig skjedde der inne. Jeg synes også det er litt spennende å få høre omgivelsene de må leve i opp til flere år. Skittene madrasser, kakelakker, lite tilgjengelig vann og for å ikke glemme hvor lite respekt fangene har av både vaktene og andre fanger der inne.

Noe som gjorde et ekstra inntrykk for meg var når Castel (hovedpersonen) fikk et brev fra moren om at hun og en annen god venn av han skulle klare å redde han ut fra detta helvete som de kaller det. 

Og nå som jeg skjønner hva som var budskapet til forfatteren blir jeg enda mer facinert, siden det handler om å vise hvor lite sannsynlig det er å klare seg gjennom en så lettjent jobb som mange fanger seg fristelsen til. for dette mener jeg virkelig er et veldig relevant tema for enkelte der ute som kanskje ikke liker skolen så godt å vil komme seg lett frem til pengene. Dette er da en advarsel på noen andre sin erfaring og bekostning hvor dem vil få frem hvor ille fengsler kan være spesielt i utlandet hvor du ikke har noen menneskerettigheter i forhold til de som bestemmer der.

-Karoline Fallingen

Stjernestøv

Jeg har da lest ut boken vi fikk i oppdrag å lese i forbindelse med leseprosjektet. Jeg brukte mye lengre tid på denne boken enn jeg hadde forventet, noe som kanskje er mer min feil da jeg allerede hadde sett filmen. Jeg er overbevist at jeg hadde kommet meg mye kjappere igjennom den om jeg ikke hadde visst omtrent hva som ville skje igjennom hele boken. 

Jeg synes karakterene var veldig troverdige, selv om de fleste handlingene foregikk i en veldig eventyrlig verden. Tristran som var hovedkarakteren, virket veldig menneskelig selv om det kanskje skulle forestille at han ikke var fullt så menneskelig. Han sa ikke alltid helt rett ting, han valgte ofte dårlige valg men han mente alltid godt og gjorde alltid opp for seg selv. Yvaine som var stjernen virket ofte som hun viste mer enn hun fortalte, hun var jordnær selv om hun skulle forestille å være en stor flott stjerne og hun så alltid det beste inn folk.

Alt i alt synes det var en grei bok. Den var veldig lettlest og hadde veldig bra flyt, men den var lite detaljert og den brukte sjelden avanserte ord og uttrykk. Den passer nok bra for enhver, men kanskje spesielt til de som ikke er spesielt glad i tunge bøker. 

En viktig person

En viktig person i Sirkelens Ende er Grethe.

Tidligere var Bjørn Beltø en elev av henne, og fordi Grethe var en av de få som faktisk brydde seg om han var det bare rett og rimelig at han ble forelsket i henne, og i tillegg innrømmet sin store affeksjon for damen som var eldre enn faren hans. Derfor synes Beltø i utgangspunktet at det er noe kleint å ta kontakt med henne.

Grethe sitter på mye info som hun ikke vil fortelle Beltø, men åpner opp etter hvert. I tillegg har hun vært involvert med skurkene i historien, som også var på faren sin alder. 

Grethe er i tillegg blitt svært syk på sine eldre dager, og spørsmålet er om hun overlever lenge nok til at Beltø får den informasjonen han trenger. Hun vet mye mer om skurkene enn Beltø aner, og kanskje vet hun også noe om hvordan faren hans døde?

Opprøreren

Hei,

Nå har jeg lest ut boka, og vil si litt om min erfaring ved å lese den.
I min mening er Opprøreren en svært spennende og hendelsesrik bok.

Den har en spenningskurve som en berg og dal bane, men det er likevel ingen steder i boken som er kjedelige. Det skjer alltid noe som gjør at man vil lese videre.
Når man når slutten virker det som om vendepunktet er nådd 
(når angrepet mot fraksjonen lærde er over)
for det ser ut til at spenningen gradvis avtar, men på siste side kommer den endelige spenningstoppen. Der en ung dame, som vil kalle seg «Edith Prior», kommer frem og forteller om at det er noe større som foregår. Hun går ikke inn på detalj, men denne hendelsen skaper likevel en lyst om å vite hva som skjer videre.

Jeg synes slutten er svært brå, uklar og ender med en spenningstopp. Dette får leselysten min til å øke, og jeg sitter igjen med spørsmål som må svares, både fra forrige og denne boken.

Selv om jeg liker Opprøreren er det en del punkter jeg synes er negative. Det ene er at forfatteren ikke er noe særlig dyktig til å beskrive miljøet. Det ble dermed vanskelig å forestille seg situasjonene, leve med, og lage illusjoner i hodet. Det var flere ganger at jeg måtte lese om igjen for å klare å forestille og forstå hva som nettopp hadde hendt. En annen ting er oversettelsen. Noen amerikanske uttrykk var oversatt direkte, noe som ødelegger lesegleden. 

I en helhet synes jeg det er en hendelsesrik bok, og anbefaler den på mitt sterkeste, så lenge man leser den på det originale språket (engelsk). Liker man kjærlighet-, action- og ungdomsbøker vil nok denne boken falle i smak. 

Min mening om boken, Latino king

jeg syns boken Latino king er en veldig spennende bok, den var veldig brutal og mye vold. fangene hadde dårlig forhold til hverandre og miljøet var på bunn.

Mye banning og trakassering oppstår også i boka.
Min mening er at den er mer egnet for ungdommer og ikke til barn under 12 år, pga mye dårlig ordbruk og trakassering. boken var skrevet i førsteperson. Jeg syns at temaet i boka var grådighet og egoisme. boka var basert på en virkelig hendelse og skrevet rett av munnen til Castel. Et tema til i boka var kriminalitet, som innebærte dop, vold og andre kriminelle ting. Budskapet i boka var at Bibi Dumon Tak var å vise ungdommen i dag hvordan et liv i et av verdens farligste fengsel var, hun ville at vi skulle se hvordan Castel hadde det og vise oss konsekvensene av hva som kunne skje når vi gjorde kriminelle ting. Boka viser oss også mange globale og hverdagslige problemer. Problemer som er i alle fengslene og problemer som oppstår i fengslet som La Victoria, siden det er et fengsel uten regler og der folk faktisk gjør hva de vill, samtidig som de er inneburet i cellen på kveldstid og kan gå fritt ute og i resten av fengselet. Jeg syns boka var veldig spennende og ga mye nyttig fakta. Spenningstoppen i boka måtte være når Castel fikk brev fra moren sin der hun forteller at hun og en god venn skal prøve å få han ut av fengselet. Boka var veldig spesiell og hadde veldig mange gode avsnitt. Boka var veldig lærerik og som sagt basert på en virkelig historie, som jeg engasjer meg for,

Syns det er lettere å sett meg inn i faktabøker . Førsteinntrykket for boka var veldig bra, Det vart kanskje litt kjedelig etter hvert men tok seg opp igjen når vi kom lenger ut i boka, Helhetsinntrykket mitt for boka var sånn bob bob egentlig, Boka var spennende og bra, men i mange avsnitt fikk man bare vite om hans tanker og rømningsplan om og om igjen.

-Helene

Drep ikke en sangfugl - Endelig innlegg

Jeg valgte denne boken hovedsakelig på grunn av dens globale popularitet, og dens status som klassiker. "Drep ikke en sangfugl" har årene etter romanens publikasjon, blitt en gjenkjennelig "topp 10"-veteran. I det store hele var det disse faktorene som trakk meg til boken. En slik verdensomspennende anerkjennelse må på et eller annet vis være grunngitt.  

En av de viktigste karakterene jeg møtte i boken var en mann, hvis omstendighet ga boken dens navn; Tom Robinson. 

Tom Robinson er en svart mann, hvis tilholdssted er den rasistiske sørstatsbyen Maycomb. Han blir anklaget og tiltalt for en antatt forgripelse mot en av de hvite innbyggerne sin døtre; Mayella Ewell. Hovedpersonens far (Atticus Finch) tar på seg det kinkige oppdraget å være hans forsvarer. Toms hudfarge i omstendighetene agiterer befolkningen mer enn selve overgripssaken, og Tom settes i en umulig situasjon. Atticus ønsker genuint å hjelpe Tom ut fra hans dype, forhåndgravde vollgrav. I kjølvannet av hans kontroversielle ønske, blir Atticus og hans familie objekt for trakassering og ubehagelige trusler.

Tom Robinsons navn kommer opp lenge før han blir legemliggjort under rettsaken. I begynnelsen av boken oppleves han som som en konturløs skygge, og hans person presenteres kun gjennom hverdagspraten til innbyggerne i Maycomb. Tom blir på en måte umenneskeliggjort slik. Han oppleves av folket som en fjern brikke på sjakkbrettet, og oppfattes ikke som et fullverdig menneske av noen som ytrer seg rundt saken hans. Dette plasserer leseren i samme synsvinkel som de resterende innbyggerne, som bare hører om saken gjennom sladder.

Det er liten snakk om hvorvidt han er skyldig eller ikke, fokuset ligger på Atticus sin avgjørelse om å forsvare han fra de alvorlige tiltalene. Toms stemme blir ikke hørt, og innbyggerne er nærmest likegyldige til om hvorvidt tiltalene samsvarer med virkeligheten. Dette synes jeg også forteller noe om samfunnsforholdene, og det hvite samfunnets holdning mot den mørkhudede befolkningen.

Under rettsaken bruker Atticus Toms handikap som et argument mot tiltalene. Toms høyre arm ble hardt skadd under en arbeidsulykke som gjorde armen hans ubrukelig. Mayellas sår og merker (motpartens hovedargument) er vinklet slik at de måtte ha blitt plassert der av en høyrehånd. Det viser seg videre at merkene ikke stammer fra Toms hånd, men fra Mayellas far; Bob Ewell. Det avsløres at Bob Ewell har mishandlet henne gjennom flere år, og han brukte den mørkhudede gårdsgutten Tom Robinson som et skalkeskjul. Bob ønsket også å hevne seg på gårdsgutten, som tidligere har hjulpet datteren hans med flere oppgaver både innenfor og utenfor huset. Bob ville ikke ha den mørkhudede mannen i nærheten av datteren hans. Tom Robinson hjalp Mayella Ewell i ren velvilje, men Mayella hadde romantiske motiver i bakhodet. Hun virket betatt av Tom.

Når den aller siste siden i boken er ferdiglest, sitter jeg enda med liten innsikt om Tom Robinson som person. Hans liv og tidlige død gjenblir en manifestasjon av rasismen utøvd i sørstatsbyen.

Tom Robinson, spilt av Brock Peters, i filmatiseringen av "Drep ikke en sangfugl" (1962)

En viktig person i historien om Harry Potter

En person som har hatt viktig betydning for Harry Potter har vært rektoren selv, Albus Humlesnurr.
Under Harry's opphold på Galtvort, så har han blitt veiledet av lærere, elever, men en som har vært veldig sentral i dette har vært Humlesnurr selv.
Han regnes som en av de tre mektigste trollmennene i hele serien, og det er en av mange grunner til at Harry følte seg trygg når han var i nærheten.

I historien blir Humlesnurr omtalt som en vis mann som praktisk talt vet alt som er å vite om den magiske verdenen og farene som skjuler seg der.
Han hjelper Harry med problemer som oppstår underveis, og det viser seg at han har svaret på fremtiden til Harry, men det får Harry aldri vite noe om.

Hodejegerne

Jeg er nå ferdig med å lese boken Hodejegerne av Jo Nesbø. Den var Utrolig spennende samtidig som alt var skrevet på en veldig humoristisk måte. Boken har et veldig bra nivå fra start til slutt, noe som gjør den lett å lese. Jeg anbefaler denne boken på det sterkeste!

Hei alle nydelige og fantastiske lesere! Da var det tid for et nytt blogginnleg. Som dere kanskje vet leste jeg boken av  50 cent "Playground". Jeg har straks lest ut boken og det har hendt mye spennende. Etter en spesiell hendelse i boken der det står i boken at han aldri vil fortelle hva som hendte i skolegården den dagen butterball hovedpersonen slo en gutt med en sokk fylt med baterier med all sin makt. Butterball blir tvunget til å gå til psykolog. Det er der han sier han aldri vil fortelle grunnen til at hendelsen i skolegården faktisk hendte. Det er vell nettopp dette som får meg til å vil lese videre.

Øya

Øya var ei fin bok med ei fin, men litt trist historie. Den foregår på Kreta, og store deler av handlingen fokuserer på de spedalske som blir forvist til øya Spinalonga. Jeg synes boka var dårlig skrevet, da setningene var dårlig oppbygd, og hun gjentok ting unødvendig ofte. Men bortsett fra det er det ei utrolig fin bok, med ei historie som jeg likte veldig godt. Den var rørende og trist, men det var samtidig mye som var morsomt. Jeg lærte mye om sykdommen som rammet store deler av Europa i tiden rundt 2. verdenskrig. Jeg vil anbefale boka videre, men det er ei bok man må være veldig konsentrert for å få til å lese.

3096

Boken "3096 dager" var veldig spennende og dyster. Jeg vil si at boken tilegner seg best for 13 år og oppover siden noe av innholdet kan virke komplisert å forstå.
Min mening om boken er ingen tvil om veldig bra. Forfatteren får fram veldig bra hvordan det var for den lille jenta som ble kidnappet og innestengt i 3096 dager, og får fram følelsene hennes. Forfatteren (henne selv) beskriver omgivelsene og personene i boken veldig bra, noe som gjorde boken enda mer spennende. det er også veldig spennede å se inni sinnet til en kidnapper, hvordan og hva han tenker rundt henne. Jeg merket at han var ganske spesiell siden han prøvde å være snill selv om han hadde gjort en forbrytelse.

En person som har gjort inntrykk på meg er hovedpersonen Natascha Kampusch som også er forfatteren av boken. En østerriksk jente som ble bortført som tiåring og er nå en fri 26 åring.