Opprøreren

Hei,

Nå har jeg lest ut boka, og vil si litt om min erfaring ved å lese den.
I min mening er Opprøreren en svært spennende og hendelsesrik bok.

Den har en spenningskurve som en berg og dal bane, men det er likevel ingen steder i boken som er kjedelige. Det skjer alltid noe som gjør at man vil lese videre.
Når man når slutten virker det som om vendepunktet er nådd 
(når angrepet mot fraksjonen lærde er over)
for det ser ut til at spenningen gradvis avtar, men på siste side kommer den endelige spenningstoppen. Der en ung dame, som vil kalle seg «Edith Prior», kommer frem og forteller om at det er noe større som foregår. Hun går ikke inn på detalj, men denne hendelsen skaper likevel en lyst om å vite hva som skjer videre.

Jeg synes slutten er svært brå, uklar og ender med en spenningstopp. Dette får leselysten min til å øke, og jeg sitter igjen med spørsmål som må svares, både fra forrige og denne boken.

Selv om jeg liker Opprøreren er det en del punkter jeg synes er negative. Det ene er at forfatteren ikke er noe særlig dyktig til å beskrive miljøet. Det ble dermed vanskelig å forestille seg situasjonene, leve med, og lage illusjoner i hodet. Det var flere ganger at jeg måtte lese om igjen for å klare å forestille og forstå hva som nettopp hadde hendt. En annen ting er oversettelsen. Noen amerikanske uttrykk var oversatt direkte, noe som ødelegger lesegleden. 

I en helhet synes jeg det er en hendelsesrik bok, og anbefaler den på mitt sterkeste, så lenge man leser den på det originale språket (engelsk). Liker man kjærlighet-, action- og ungdomsbøker vil nok denne boken falle i smak.