Drep ikke en sangfugl - Endelig innlegg

Jeg valgte denne boken hovedsakelig på grunn av dens globale popularitet, og dens status som klassiker. "Drep ikke en sangfugl" har årene etter romanens publikasjon, blitt en gjenkjennelig "topp 10"-veteran. I det store hele var det disse faktorene som trakk meg til boken. En slik verdensomspennende anerkjennelse må på et eller annet vis være grunngitt.  

En av de viktigste karakterene jeg møtte i boken var en mann, hvis omstendighet ga boken dens navn; Tom Robinson. 

Tom Robinson er en svart mann, hvis tilholdssted er den rasistiske sørstatsbyen Maycomb. Han blir anklaget og tiltalt for en antatt forgripelse mot en av de hvite innbyggerne sin døtre; Mayella Ewell. Hovedpersonens far (Atticus Finch) tar på seg det kinkige oppdraget å være hans forsvarer. Toms hudfarge i omstendighetene agiterer befolkningen mer enn selve overgripssaken, og Tom settes i en umulig situasjon. Atticus ønsker genuint å hjelpe Tom ut fra hans dype, forhåndgravde vollgrav. I kjølvannet av hans kontroversielle ønske, blir Atticus og hans familie objekt for trakassering og ubehagelige trusler.

Tom Robinsons navn kommer opp lenge før han blir legemliggjort under rettsaken. I begynnelsen av boken oppleves han som som en konturløs skygge, og hans person presenteres kun gjennom hverdagspraten til innbyggerne i Maycomb. Tom blir på en måte umenneskeliggjort slik. Han oppleves av folket som en fjern brikke på sjakkbrettet, og oppfattes ikke som et fullverdig menneske av noen som ytrer seg rundt saken hans. Dette plasserer leseren i samme synsvinkel som de resterende innbyggerne, som bare hører om saken gjennom sladder.

Det er liten snakk om hvorvidt han er skyldig eller ikke, fokuset ligger på Atticus sin avgjørelse om å forsvare han fra de alvorlige tiltalene. Toms stemme blir ikke hørt, og innbyggerne er nærmest likegyldige til om hvorvidt tiltalene samsvarer med virkeligheten. Dette synes jeg også forteller noe om samfunnsforholdene, og det hvite samfunnets holdning mot den mørkhudede befolkningen.

Under rettsaken bruker Atticus Toms handikap som et argument mot tiltalene. Toms høyre arm ble hardt skadd under en arbeidsulykke som gjorde armen hans ubrukelig. Mayellas sår og merker (motpartens hovedargument) er vinklet slik at de måtte ha blitt plassert der av en høyrehånd. Det viser seg videre at merkene ikke stammer fra Toms hånd, men fra Mayellas far; Bob Ewell. Det avsløres at Bob Ewell har mishandlet henne gjennom flere år, og han brukte den mørkhudede gårdsgutten Tom Robinson som et skalkeskjul. Bob ønsket også å hevne seg på gårdsgutten, som tidligere har hjulpet datteren hans med flere oppgaver både innenfor og utenfor huset. Bob ville ikke ha den mørkhudede mannen i nærheten av datteren hans. Tom Robinson hjalp Mayella Ewell i ren velvilje, men Mayella hadde romantiske motiver i bakhodet. Hun virket betatt av Tom.

Når den aller siste siden i boken er ferdiglest, sitter jeg enda med liten innsikt om Tom Robinson som person. Hans liv og tidlige død gjenblir en manifestasjon av rasismen utøvd i sørstatsbyen.

Tom Robinson, spilt av Brock Peters, i filmatiseringen av "Drep ikke en sangfugl" (1962)