fredag 9. januar 2015
Siste oppdatering, "Jo fortere jeg går, jo mindre er jeg"
Siden denne boka er såpass kort, og i lengden egentlig ikke har noe innviklet historie, er det vanskelig å ikke fortelle alt med en gang. Noe jeg ikke nevnte i det siste innlegget er slutten på boka. Som sagt, er Mathea redd for å dø uten at noen visste om hennes historie, men samtidig veldig redd for folk, og vil ikke ta plass. Etter hvert blir hun alene, etter at mannen hennes dør, og dette kompliserer situasjonen enda mer. Gjennom hele boken er det ganske tydelig at hun er avhengig av ham, og han hjelper henne gjennom alle tragediene og de tunge stundene, som det forresten er ganske mange av.
Men litt lenger ut i boka, når slutten nærmer seg, våger hun å prøve ting hun før bare kunne drømme om. Etter hvert er hun ikke redd lenger. Hun godtar at hun, som en enslig gammel dame, kommer til å dø alene, og bare naboen hennes, June, og Åge B. som alltid spurte henne om tiden da hun gikk til butikken, vil vite at hun en gang var et menneske.
Det mest triste med denne boka må være at hun, etter å ha godtatt sin skjebne, hopper ut i vannet om natten og fryser i hjel.
Måten forfatteren skildrer dette på, får det til å virke som at det ikke var et selvmord, men heller noen som aksepterer at det ikke er noe igjen å leve for, og derfor søker evig hvile.
Måten hun får meg til å le av Matheas triste historier, både skrevet i nåtid og i fortid, er noe ikke mange bøker jeg har lest har fått til. Og siden jeg har lest Kjersti Annesdatter Skomsvolds selvbiografi, "Monstermenneske", skjønner jeg enda bedre hva denne boka egentlig handler om, siden Mathea på en måte ligner veldig på henne.
Jeg har lest denne boka flere ganger nå, og den blir bare bedre for hver gang. Den viser at man kan se humor i det meste, bare man er positiv og kan spøke om seg selv.
Jeg skulle ønske boka var lenger, men på en annen måte var det en perfekt slutt på en kort, men allikevel lang historie. Jeg håper å finne flere bøker som denne i framtiden, men jeg har en følelse av at det ikke finnes mange sånne bøker.
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
Hei, Amanda. Det er så godt å høre om bøker som noen har satt pris på å lese. Det inspirerer meg og gjør at jeg gleder meg til sommeren når jeg kan kose meg med en god bok. Takk for det :) Det er veldig spennende at du har lest Jacobsens selvbiografi i forkant. Jeg kan absolutt forestille meg at dette er med på å prege tolkningen din av romanen. Jeg håper også at du klarer å finne enda en bok som kan inspirere deg slik denne har gjort.
SvarSlett