Latino king - hovedpersonen

Jeg velgte å fortelle litt mere om hvordan Castel som er hovedpersonen opplevde sin del av livet i fengselet "La Victoria". Det er mest siden jeg synes han er den viktigste i boka og mest spennende.

Castel begynte det hele med at han droppet ut av skolen og ikke hadde så mange penger tilgjengelig for å leve optimalt. Han møtte på noen karer som drev meg det, og fikk et inntrykk på hvor enkelt det ser ut til å være. Han begynte rolig men det økte på mer og mer, og begynte å reise til flere risikable plasser etter en del suksessfulle ganger hvor han lyktes med narkotikasmuglingen. Som etter min fatning til det vanlige, gjentar det seg ofte at noen fortsetter med narkotikasmugling etter en gang som lykkes. Men at de som oftes blir merket etter en god stund.

"La Victoria" var et fengsel hvor det nesten bare befant seg homofile manner, noe som Castel ble veldig forvirret over. Han ble ofte befølt av andre fanger og vakter ufrivillig, ble kalt ting og stirret på med både ekle og slemme blikk rettet mot han. Og ikke nok med det så måtte de være opp til ca. åtte stykk på bare en celle med kun en do og noen par madrasser som nesten bare var blitt til smuler.

Oppholdet til Castel i fengselet var veldig tungt for han, hvor tårer sprutet bare av å tenke på alle de hjemme og spesielt moren som satt hjemme langt bort å var beskymret over han og de andre reglene og normene som var i det landet. Som alle andre fangene der inne ble han ikke godt tatt i mot av vaktene og mesteparten av fangene. Vaktene kunne bare komme inn i cella dems å stjele de eneste eiendeler de i det hele tatt har lov å ha med inn mellom murveggene, de kunne straffe han uten at de hadde en konkret grunn og som han også kunne bli av fangene ble han ofte slått og skadet av dem.

Etter sånn som det var i fengselet var det ikke noe som het medfødte navn, for der ble alle bedømt etter hvordan dem var å fikk kallenavn etter hvordan alle oppfattet han til å være. Det begynte med at han ble kalt "lillemann" siden han var den yngste fangen der på kun atten år og siden de så på han som en veldig svak person, og ble straks endret på til "bølla" da de fant ut at han ikke var så svak som du skulle ha det til.

I all forferdligheten fant han seg et par venner som lignet mer på hans måte å oppføre seg på, som han ble utrolig glad i etterhvert og som fulgte han med på mange ting å rømming i fengselet.

-Karoline Fallingen