Reisen hjem - Addy Shadd

I det siste blogginnlegget skrev jeg at boka jeg hadde valgt var ganske vanskelig og tunglest. Etter å ha lest litt til, fant jeg ut at boka ikke var noe for meg. Noe som i grunn var synd, da den hadde fått god kritikk.

Jeg valgte meg da heller en ny bok, en bok jeg har lest før og syntes var bra. Boka jeg valgte er en roman av den canadiske forfatteren Lori Lansens, kalt «Reisen hjem».

Boka handler om en eldre kvinne, Addy, som etter rare hendelser ender opp med omsorgen for 5 år gamle Sharla. Addy Shadd er en 70 år gammel mørk, ensom kvinne, med sviktende helse og en lang utrolig bakgrunn.

Addy vokste opp i den lille canadiske byen Rusholme. Da hun var 15 år ble hun voldtatt (noe hun aldri fortalte til noen, og familien bare antok at noe annet fryktelig hadde skjedd), og hun ble gravid. Broren hennes, Lille Leam, trodde det var kompisen Chester Monk, gutten Addy var forelsket i, som hadde gjort henne gravid. Han tok med seg en kompis for å finne Chester. Det hele endte i at Lille Leam ble drept, og Chester måtte flykte byen. Familien til Addy gir henne skylden for brorens død, og hun blir kastet ut. Det er starten på den lange ferden mot nye steder, som skulle påvirke hele resten av livet hennes. Hun drar ikke tilbake til hjembyen Rusholme før hun kjører på tur med Sharla, venninnen Nedda, og bestefaren hennes.

Jeg får inntrykk av at Addy er blitt gammel og ganske ensom, så det at Sharla blir en del av livet hennes er bra. Addy oppdrar henne, og gir henne kjærlighet på en måte vi ser i de første kapitelene at moren ikke har gitt henne. Hun sitter igjen med mye kunnskap og lærdom fra det tidligere livet sitt, gode og dårlige erfaringer som kanskje hjelper henne i oppdragelsen av Sharla. Addy ga meg et så sterkt inntrykk på grunn de opplevelsene hun har hatt tidligere i livet, og det at hun klarte å være sterk og fortsette.

Jeg synes boka var bra, fordi den satte ting i perspektiv, og fortalte en vanskelig historie på en fin måte.

Til slutt vil jeg bare si at jeg synes bloggprosjektet har vært greit. Helt ærlig liker jeg bedre å skrive om boka etter jeg har lest den, enn underveis.