Lucie

I denne delen av bloggprosjektet fikk vi i oppgave å lese en bok som var skrevet av en nordisk forfatter. Jeg forsøkte å lese en typisk norsk krimbok, men forsto raskt at det ikke var noe for meg. Jeg tok meg derfor en kikk i min bestemors bokhylle, og fant "Lucie" av Amalie Skram.

Amalie Skram (1846-1905) er en av de mest kjente og mest betydningsfulle romanforfatterne i Norge. Hun vanket i radikale miljøer og debatterte moralske og ekteskapelige spørsmål. Dette har hatt stor innflytelse i de naturalistiske bøkene hennes. 

"Lucie" kom ut i 1888 og handler om den tidligere dansepiken fra arbeiderklassen, Lucie, som blir forelsket i den eldre advokaten Theodor Gerner. De blir elskere, og bestemmer seg senere for å gifte seg. Theodor, som tilhører en høyere klasse enn Lucie, er fast bestemt på å oppdra Lucie til å oppføre seg som en respektabel og borgelig frue. Lucie har problemer med å tilpasse seg denne rollen, med en Theodor som stadig irriterer seg over henne, og som  gjerne går i flere dager uten å utveksle et eneste ord med henne som straff. 

En hendelse i boka som fanget oppmerksomheten min var når Theodor og Lucie spaserte bortover gaten, mens Theodor tøyset og Lucie lo. Samtidig hilser Theodor på en mann som passerer dem, og Lucie gjør det samme mens hun fortsatt ler. Theodor blir svært fornærmet over at hun "ler fremmede menn opp i ansiktet", og mener at Lucie ikke skal hilse på herrer hun ikke har vært presentert for. Lucie blir svært lei seg, og unnskylder seg for Theodor flere ganger, uten hell. Dette virket for meg som psykisk mishandling og undertrykkelse.